GRATULERER, NORGE: DU HAR ØDELAGT BEGREPET INTEGRERING

Hvorfor er Sylvi Listhaug og ny-nazister det første jeg tenker på når jeg hører, ser eller selv sier ordet integrering?

Hva er egentlig definisjonen på integrering? I følge Den Store Norske Leksikon finnes det flere betydninger. Den første ser jeg som særnorsk, som selvsagt handler om innvandring. Det beskrives som et politisk mål og ordet innlemmelse kommer fort opp i definisjonen. Det ordet etterlater en vond smak i munnen min, hvert fall, men greit nok?

Derimot i sosiologisk teori, beskrives integrering som blant annet dette:

I sosiologien blir integrasjon brukt både om en prosess, der deltakerne blir gjort og gjør seg selv til deler av helheten, og om den samfunnsmessige tilstanden der deltakerne inngår i et sluttet hele. Selve verbet «å integrere» betyr «å gjøre fullstendig, å fullføre eller å gjenopprette en tidligere (fullkommen) tilstand» (Dag Østerberg 1977).

Jeg vil at du som leser skal legge merke til ordene prosess, helhet og fullkommen.

Prosess: integrering er ikke bare en ting, det er ikke noe som skjer over natten. Integrering er kontinuerlig, aldri statisk. Det er ikke ensidig, alle må gjennom en eller annen prosess. For at denne prosessen skal være ålreit for alle parter, må det en viss grad av aksept til. Du må akseptere hele meg.

Helhet: Jeg er et produkt av mange forskjellige kulturer, inklusive den norske. Hvorfor er det slik at jeg må forkaste visse deler av min identitet, og kun beholde og dyrke den ene? Om du ikke aksepterer meg i min helhet og alt som fører med, så kan du glemme at jeg noen gang vil være en del av det norske samfunnet fullstendig. Å integrere meg er ikke å strippe meg av min identitet, det er å motta meg som jeg er med åpne armer og la meg bli en del av en helhet hvor alle er representert på sin måte. Jeg må føle tilhørighet i denne helheten.

Fullkommen: Jeg er et helt menneske. Jeg er ikke èn ting. Jeg er flere ting som gjør meg til den jeg er i dag. Hvordan kan vi ikke ta hensyn til dette i en integreringsdebatt som dessverre er opptatt av å få folk til å føle seg truet. Truet av hva da? Mennesker som er stoltere av sin egen kultur enn det du er? Jeg hører aldri om noen som virkelig eier at de opprinnelig er fra Toten, men heller synes det er kjempeflaut og gjemmer seg bak en påtatt østlandsdialekt. Det at jeg velger å hylle min kultur går ikke på bekostning av ditt. Å ta vare på din kultur er ikke avhengig av å utrydde mitt. 

Hvem bestemmer om jeg er integrert eller ikke? Hvilken test må jeg ta? Må jeg like brunost og makrell i tomat? Må jeg kunne alle versene på Ja, Vi Elsker? INGEN kan alle versene til Ja, Vi Elsker. Er jeg mer integrert fordi jeg jobber og betaler skatt? Hvis jeg hadde vært enslig, innvandrermor som gikk arbeidsledig - hadde jeg plutselig IKKE vært integrert? Hvem bestemmer? Hva bestemmer? Halvparten av hvite nordmenn kan ikke forskjell på nå og da. Hvor integrerte er de? Hvor integrert er du?

Noen som vet hva antonymet til integrering, er? 

Marginalisering. 

Det er noe Norge er ekstremt god på. For i integreringsdebatten foregår det massevis av marginalisering. Man skulle nesten tro at marginalisering og å skape utenforskap var et av Norges politiske mål.

Det er utrolig trist at et så inklusivt ord som integrering har blitt svartmalt og ødelagt av Listhaug og andre høyreekstreme. Jeg tåler ikke ordet integrering lenger. Jeg scroller forbi alt som inneholder i-ordet. For meg, og mange som meg, får det ordet meg til å føle at jeg er et en problem som må løses og finnes ut av. Min identitet er ikke et problem. Min kultur er heller ikke et problem i seg selv. Det at jeg lever i et samfunn for jeg er under angrep er et problem. For å kunne integreres, må jeg først føle tilhørighet i det samfunnet jeg villig skal ta del i. Marginalisering skjer på bekostning av min tilhørighet og forsterker et utenforskap jeg føler på hver dag kun basert på hvordan jeg ser ut. Hva med å bytte ut integrering med inkludering?

Nazister kan gå fritt i gatene uten problem, men la oss se tre kvinner med hijab samle seg på et torg med flagg og se hva som skjer. Den positive betydningen i ordet integrering har Norge klart å ødelegge totalt. Og det er det mange som kjenner på. Gratulerer, Norge. Og lykke til med integreringen. 

5 WoC (Women of Color) jeg ser opp til

Det å vokse opp som den rake motsetningen av samfunnets skjønnhetsideal (hvit, tynn, blond og helst blå øyne) kan være tøft. Spesielt i dagens samfunn hvor sosiale medier er en så stor del av livene våre. Som en ung, mørk jente, hadde jeg få forbilder jeg kunne relatere meg til og speile meg selv i. Med tiden har det vært et skifte hvor kvinner som ser ut som meg har krevd mer plass og har virkelig fått til ting som setter WoC i et positivt lys. Denne bølgen med kvinner tror jeg betyr mye for mange unge jenter som meg der ute og sender ut et signal om at "hvis hun kan, så kan jeg." Her er fem WoC eg virkelig ser opp til og hvorfor:

ISSA RAE

PASADENA, CA - FEBRUARY 11: Actress Issa Rae attends the 48th NAACP Image Awards at Pasadena Civic Auditorium on February 11, 2017 in Pasadena, California. (Photo by Alberto E. Rodriguez/Getty Images for NAACP Image Awards)

Spirit animal: In pagan religions and systems, a spirit animal or totem is meant to be a representation of the traits and skills that you are supposed to learn or have. Online, saying something or someone is your spirit animal is a statement that said person or thing is a representation of you or what you want to be

Hvem: I tillegg til å være min spirit animal (se definisjonen over), er hun hjernen bak og hovedrolleinnehaveren i YouTube serien The Misadventures of an Awkward Black Girl OG den fantastiske HBO serien Insecure. Hun har også skrevet flere bøker og er en aktivist som er opptatt av det politiske klima i USA akkurat nå når det gjelder PoC (People of Color).

Hvorfor: Hun er den kuleste kvinnen EVER. Hun er morsom og har en fantastisk personlighet. Jeg kjenner meg igjen ikke bare i karakteren hennes i Insecure (har sett første sesong kanskje 10 ganger og kan linjene utenatt) men også henne i virkeligheten. Hun er meg og jeg er henne. Stooooort bonus at hun rocker hennes naturlige hår! Love love love!

YVONNE ORJI

Hvem: Yvonne Orji er opprinnelig fra Nigeria men flyttet til USA da hun var yngre. Hun er komiker og skuespiller. Hun spiller bestevenninnen til Issa Rae i serien Insecure.

Hvorfor: For det første: er hun bestevenninnen til Issa, så er hun jo bestevenninnen min også, siden jeg og Issa er teknisk sett samme person. For det andre er Yvonne Orji en sterk kvinne som har jobbet hardt for å være der hun er nå. Hun er også hysterisk morsom og generelt en skikkelig kul dame (sjekk ut et intervju med henne her) Fun fact: Hun er 30 og fortsatt jomfru (by choice). DET synes jeg viser en ekstrem disiplin og at hun er villig til å virkelig stå for det hun tror på.

FRANCHESCA RAMSEY

Hvem: Som Issa Rae, fikk Franchesca Ramsey sitt gjennombrudd på YouTube via kanalen hennes «Chescaleigh.» Hun lagde en video som gjorde narr av stereotypier om svarte kvinner som gikk viral og resten er historie. Hun er en talsperson, aktivist, komiker og tv-personlighet som belyser samfunnsaktuelle temaer fra et interseksjonelt perspektiv. Hun er fast vert på MTV sitt program ?Decoded?  som er definitivt verdt å sjekke ut! Super informativt.

Hvorfor: Franchesca kapitaliserte på sin YouTube suksess og brukte oppmerksomheten utelukkende positivt, noe som er både inspirerende og motiverende for meg. Jeg har også lært utrolig mye av henne med tanke på feminisme og interseksjonalitet.

SOLANGE

Singer, actress and model Solange Knowles arrives at the Metropolitan Museum of Art Costume Institute Benefit celebrating the opening of the

Hvem: Solange er kvinnen bak det fantastiske albumet A Seat At The Table. Også kjent som lillesøsteren til Beyoncè.

Hvorfor: Solange er også min spirit animal. Hun er så utrolig kreativ og gjør ting på sin egen, spesielle måte. Visuelt er hun et geni; alle musikkvideoer, opptredener og andre visuelle uttrykk hun står for er innenfor en utrolig kul estetikk. Hun viker for ingen og er så rar og corky som hun bare vil være. Hun er seg selv 110%. I motsetning til søsteren sin, synes jeg Solange er veldig «black girl next door.» Jeg har lyst til å være venninna hennes, liksom. Jeg elsker også at hun banka dritten ut av Jay i den heisen. Yaaaaaaas!

SZA

Hvem: SZA er en 26 år gammel sangerinne som er signert på samme plateselskap som blant annet Kendrick Lamar (Top Dawg Entertainment). Hun har nylig gitt ut hennes debut album Ctrl og spiller faktisk i Oslo med Bryson Tiller i november.

Hvorfor: SZA lager utrolig deilig, melankolsk R&B og er en fantastisk låtskriver. Hun er på min alder og er såpass talentfull - jeg blir veldig inspirert og motivert av svarte kvinner på min alder som gjør ting jeg synes er kult. Så et intervju med henne på The Breakfast Club og ble helt forelsket i henne på nytt. Hun har en så vakker personlighet og chill vibe. Girl crush som faen. Dessuten er hun gooooooorg og har verdens kuleste stil. #Goals

ALBUM REVIEW: WIZKID - SOUNDS FROM THE OTHER SIDE



WizKid is undeniably the best Afrobeats artist right now. Period. He has been for a minute. When you have songs with Drake, Trey Songz and French Montana, AND you've won a Grammy for your contribution to one of Drake's biggest hit songs (I'm referring to One Dance, of course), you know you've made it and you're obviously hungry for international success. In a major way.

I'll be honest and say that I'm not in to Afroboeats like that. I like songs, but there are no artists that are as talented and captivating as WizKid. I would never listen to a whole album by Timaya, Bracket or P-Square. You know you're not going to get an album album. 20-something year old WizKid has released a well produced and well put together album that transcends the African music industry. He is at a level where if you've never heard any type of Afrobeats music, you'll love him. You can listen to his album from start to finish, never skipping a single song. 

While keeping his African roots alive throughout the 12 track album, Sounds From The Other Side takes you through an array of music genres. The albums opener Sweet Love is an uptempo love song where the Nigerian artist is asking his love interest to «give me some sweet love.» It's reminiscent of Fela Kuti's live instrumentation with horns, maracas and drums. Following is the smash hit Come Closer featuring Drake. It's evident that WizKid and Drake have great chemistry and knowing Drake, he would never put is name on anything he didn't support, love and believe in. Getting a co-sign from the biggest rapper right now, in a commercial sense, is an incredible achievement on it's own. He also delivers an immaculate verse on the track, with lines like «Two mixed up in drama, to go outside /To mixed up with drama, to free my mind», «What would I do without you, my chargie?, and «One fuck can't hold me / we gotta twice.» I might be biased because I truly believe Drake will one day be my baby's father at some point in my life, but that shit is fire!

WizKid also plays with reggae, as a lot of African artists do frequently. Naughty Ride is produced by Major Lazer, who have worked with everybody from Pharrell Williams to Sean Paul and has notably been sampled by Beyoncè (Run The World). WizKid pays homage to Jamaica by using the melody and from Diana King's La La La Lies where he «Oh why, oh why, you tell me lie lie lie lie lie lies.» African Bod Girl takes us to another genre change, giving us  a litte taste of the commercial techno/dance sound. It still keeps the Afrobeats intact and It features a huge artist - Chris Brown. Daddy Yo has a distinct reggaeton feel. Now, I hate reaggeton. I detest it. And I really mean this. But because the African rhythms are underneath, the song gets the green light from me. The best feature on this album for me is Ty Dolla $ign. This really blew my mind. My guy Ty is one of the most melodic singers out there. His ability to create a great, catchy hook is first class. He's even featured on TWO songs (One For Me, which I think is my favorite track and Dirty Wine WHICH IS PRODUCED BY DJ MUSTARD!! Brruuuuhhh!!). Mind. BLOWN. A 27 year old Nigerian artist getting Dolla $ign, the modern day Nate Dogg, on not one but TWO tracks? Amazing shit. 

He lowers the pace on Nobody and Picture Perfect. The beats is are a little softer, but still songs you can play in the club and do a little slow grind to. All For Love gives us a little African house/Black Coffee tease which really reminds me of Drake's Get It Together featuring Jorja Smith on his latest effort More Life. The last track Gbese is definitely a banger, and features...wait for it... TREY SONGZ. I rest my case.

All in all, Sounds From The Other Side is a clever and amazingly produced album with dope features throughout. Because of the switching of genres being something prominent on this LP, it bares similarities to Drake's More Life playlist. Another thing I like about this album, is that the features do not take away WizKid's shine. Beside these multi million artists, he still holds his own and doesn't get lost in the sauce. This ain't Big Sean getting bodied by Kendrick Lamar on his own track.

WizKid is an artist that can appeal not only to Africa, but also branch out to the diaspora as well. He also stays true to his African roots and doesn't sell out to appeal to a large audience. He even keeps his Nigerian pigeon accent. This album has such commercial appeal, that I truly believe this is going to be his big break in places like The United States and Europe. I have always been in love with this sweet Naija boy, but he has definitely arrived and showed out on this album. His record label has obviously spent a huge amount of money on this LP and really believed in Wiz's talent as an artist. I can't wait to see WizKid's success. I'm rooting for the kid all the way. 

5 Things About Being The Only Black (Woman) In The Work Place

Let's face it: I live in the Whitest country on earth. Point, blank, period. Y'all remember that picture of the all white staff at Tidal that went viral, that Jay-Z got so much flack for? Yeah. I live there. Oslo, Norway. 

A majority of my life, I've been the only black employee at my job. I worked for a huge record store chain for about 7 years, and every year around Christmas time we would have a Christmas party for all of the stores in our region. For those 7 years, I was the only black person at those parties. I shit you not. 

Being the only black woman in a work environment can be challenging in different ways. Being the odd one out is always...odd. Here are 5 things that Black Women experience in an #AllWhite workspace:

 

1. When you take your braids out, they think you've cut your hair. And when you re-braid their minds combust because of the sorcery of it all.



- Yes, it took forever to do, yes I can wash my hair, I'm not a homeless bum - and NO, you cannot and WILL not touch it. And look, wypipo: It's not possible for anybody to have short kinky twists on Tuesday, long braids on Friday and a rambunctious afro on Sunday by getting a hair cut. The sorcery is sponsored by #BlackGirlMagic, okay? Just admire and move on with your day.

 

2. Whenever something semi-offensive is being said, you know everybody is waiting for you to say something 

- I'm not the ambassador for the Black struggle. No ma'm! Don't expect me to care about every stupid racist garbage that comes out if somebody's mouth. If you don't pay my bills, my life will actually go on, despite stupidity and ignorance. On God.

 

3. Everybody thinks you're the spokesperson for anything..."ethnic." (Whatever the hell that means)

- Giiiirl... Why do you turn to me when it comes to everything multicultural? I'm not about to speak for everybody, 'cause I ain't everybody. I only know me. If I want to speak on something that has to do with Black history, intersectionality, Civil Rights, then I'll do it on my own accord, not yours.

 

4. The curiosity is real

All the questions, as if I'm some freak for nature. "How do you guys do it?" "What food do you guys eat?" Who are these "guys" you speak of? The Blacks? No ma'm, no ma'm! We might be different, but not as different as a penguin and a camel. Now, don't get me wrong here: I live and celebrate the distinction between us and other races. Hell, I get down with watermelon flavored kool-aid and fried chicken. But don't prod at me as if this is some type of alien experiment.

 

5. IF there happens to be one or two other PoCs, you are automatically allies and you exchange looks whenever somebody is low-key racist AF

 

- Having a Black ally in the workplace can be a gift and a curse. It's great for mutual side-eyes when somebody says something questionable. Or when you're on break and need to vent to somebody who just...knows. You know? It's a comfort and a safe place amidst the subtle ignorance. The curse? This person expects you to be their ally, solely based on the fact that you are both non-white. Just because our melanin has a tint, doesn't mean we have to be Ebony and....Ebony. Won't be too much harmony here, my ninja, if you're just an idiot. PoC, I regret to say, can be dumb as bricks, like the next guy. Being Black or Brown doesn't automatically grant you a woke-card with woke-privillages. Have several seats, darling.

HVORFOR BLOGGER JEG?

Fra en alder av 8 har jeg skrevet dagbok. Jeg husker den første dagboken jeg fikk. Det var bursdagen min, faktisk den første bursdagen jeg feiret i Norge. Jeg skrev nesten hver dag om hvordan jeg følte, hva som skjedde på skolen, hvem jeg var forelsket i, hvem jeg likte og ikke likte. Tydeligvis likte jeg IKKE Siv (hey, gurl!). Jeg tror det var der det startet. Jeg har gamle notatbøker fra før jeg startet på skolen. Jeg tegnet og skrev masse. Håndskriften min i en alder av 6 var så bra at da moren min skulle sende brev, ba meg alltid skrive adressen på konvolutten. Til den dag i dag skriver jeg notater kun for hånd.

Jeg har hatt mange dagbøker gjennom årene. Jeg har skrevet noveller, kåseri, artikler og dikt. Jeg elsker å skrive dikt Når jeg først gjør det. Skriftspråk, for meg, har alltid vært slik jeg utrykket mine innerste følelser, drømmer og ønsker og jeg har alltid elsket å lese bøker. Det er i voksen alder at jeg har blitt bedre på å uttrykke disse tingene muntlig med både humor, karisma og en liten dose sjarm. Jeg har i ettertid skjønt at både moren min og faren min har skrivetekket og det er nok fra de jeg har fått mitt fra.


Foto: Thomas Leikvoll

Jeg skriver dette fordi skriving har lenge vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. I tillegg, har jeg hatt så mange tanker, refleksjoner og meninger som jeg etterhvert skjønt at jeg vil dele. Jeg begynte å merke at når jeg sa noe, mente noe, hørte folk etter. På godt og vondt, selvfølgelig, men jeg fanget i hvert fall andres oppmerksomhet. Så hvorfor ikke bruke det til noe positivt?

Jeg gjør ikke dette av narsissistiske årsaker, men fordi jeg vil forandre ting. Jeg vet det sitter så mange og mener det jeg mener, eller kjenner seg igjen i ting jeg forteller om eller temaer jeg velger å kaste lys på. Jeg har alltid vært glad i å diskutere, fordi jeg lærer så mye av det selv. Å drøfte med likesinnede, men også med andre som mener det stikk motsatte av meg. Jeg blogger fordi jeg, og andre som meg, fortjener å bli hørt. Vi er en del av en generasjon som ikke kan skyves vekk. Vi kan ikke tie. Vi vil ikke tie. Jeg vil aldri holde kjeft. Stemmen min er verdt noe. Språket mitt er min gave og den vil jeg bruke til noe godt. Jeg vil inspirere, motivere og opplyse. Dette er mye mer enn en rosablogg. Dette er en del av en bevegelse som bare går fremover, ikke bakover. Det er stemmer som min som vil forandre verden. Get with it, or be left behind

THIS ALBUM CHANGED MY LIFE


 

I always thought that 'Penitentiary Philosophy' was an intro. For over a decade I have always skipped that song. The album just ain't the same if I let it ride. I slipped up once, that's when I realized it was a whole song. Never again. And I honestly don't even know what penitentiary evens means.

From the time of it's release in 2000, until this very day - this album is my absolute favorite album of all time. From the day I really caught the genius of this album, Erykah Badu has been my favorite artist. I don't listen to her music daily. I don't Stan for her. But she is a Goddess. If God is a woman, she has reincarnated herself in the image of Erykah Badu.

I remember the first time I saw her on MTV. They used to always spin her video for On & On and Appletree ALL the time. My stepdad at the time (shout out to him for getting me into some great music) had her sophomore album 'Baduizm' on repeat in the house. Fun fact: I stole that CD and the 'Mama's Gun' CD from him (still have them, by the way). When I listen to Mama's Gun, I don't skip a single song. I can't listen to any of the songs on their own or isolated. It's either the whole album, or nothing. God forbid I put it on shuffle. Jesus Christ. Just the thought alone makes me cringe. The album is like milk and honey. Smooth like butter. Warm, like cotton bed sheets straight out the dryer that that smell like lavender scented fabric softener. I used to play it before I went to bed, and it would play while I slept until I woke up in the morning.

What I love most about the record is that it's seamless. All of the songs melt into each other. No breaks, just continuos soul music. I honestly can't say that I have a particular favorite track, but I am very week like seven nights for 'Green Eyes', 'Booty' and 'Bag Lady.' 

«My eyes are green, 'cause I ate a lot of vegetables. But it has nothing to do with your new friend.» (Erykah Badu, 'Green Eyes)

I remember hearing that line over and over again, many times. As a kid, I was always intrigued by it the whole vegetable and green part. But I new understood that she was talking about being envious of her ex's new «friend.» I've since then found that deception so clever. She's having a hard time letting go and moving on with her life. «I don't care, I swear / I'm too through with you I am / You don't mean nothing to me / So go again and be with your new friend.» Oh, the denial. The denial.


 

'Booty' is also one of those one-of-a-kind songs. I don't think I've heard a song like it before. The running theme being that another brotha, who is obviously in a relationship with another sista, wants you but you don't want him (and all of this you're telling his GIRL, not to HIM) is so Erykah. My favorite line is «Ya know the whole encyclopedia / But ya nigga thinks I'm deeper / But I don't want him.» In the refrain, she also expresses that she doesn't want him «cause of what he's doing to to you.» Because he's obviously trying to court Miss Badu while in a relationship «And you don't' need him, cause he ain't ready.» Damn right, he ain't ready. The symbolism in 'Bag Lady' 'is also something I figured out later, with me getting older. The emotional baggage you have can get in the way of relationships and self understanding. When men see you coming dragging all those bags, they flee. Erykah then sings: "All you must hold on to, is you. Is you. Is you"

This album was my introduction to neo-soul. I was, from the day I heard it, put in a neo-soul anonymous therapy group. «My name is Camille, and I'm addicted to soul music.» Well, the first step is to admit you have a problem, right? This isn't a problem, though. Neo-soul opened up a whole new world of music to me. From Erykah, I got D'Angelo. From D'Angelo, I got Musiq Soulchild. Then Jill Scott. And on & on...on & on.. Like I mentioned, this is not an album I listen to every day. I have probably for the past five years listened to Drake more that Erykah. But Erykah has my mind, body and soul in a way where I don't need to. She will always be a huge part of my musical spirit. All hail Low Down Loretta Brown.*

A HITCHHIKER'S GUIDE THROUGH THE SUNKEN PLACE

You can debate whether 'Get Out' was a good film or not. This is not about that. Even though the quality of the movie is debatable, the relevance is not. The exploitation of black people, generation after generation, is real. So real that Jordan Peele chose to remind us of this by making horror his genre of choice. Think about that for a second.

The Sunken Place is a place of complete darkness and silence. You can't breathe. You can't speak up without getting shot (rest up Martin and Malcolm). You're caught up in a system that wasn't made by you, for you. It was designed to miseducate you (shout out to Lauryn). It's a place of frustration, anger, hurt, resentment and fear. All black people are in The Sunken Place, and we feel it from time to time. Or all the time. Society loves to shut our mouths, and us Black folk, we navigate through the bullshit everyday. We've even developed our own coping mechanisms. I know I have. This is my personal guide on how I get through the trials and tribulations that echo in TSP.

 

1. Watch 'Dear White People' and all other things Black

If you're a PoC in a white-ass country like me, or just in need for some conscious, Black television in your life, please watch Dear White People. I got Netflix the other day, just for it, and that free trial was worth it. I'm a crossbreed between ratchet an righteous, so I do thoroughly enjoy LHHATL & RHOA (if you do not understand these abbreviations, then move on. If yo do, I fucks witchu), BUT when righteousness calls.. Dear White People answers. Also watch Insecure on HBO, Black-ish and anything Dave Chappelle. 

2. Travel

When I say travel, travel to Brixton or Brooklyn. Indulge in jerk chicken, festival, pattie and cocobread, calalou, fried dumplin and plantain. Even if you're not Jamaican and have not the slightest clue to what this sorcery is - just GO. Go and eat. Please. Eat and enjoy basking in a sea of brown and black. Honestly, there's a reason why #Travelnoire is a thing these days. Traveling and seeing the world isn't always something we have the privilege to do as PoC. Broaden your horizons, jump on a cheap flight and go.

3. Write

Closeup portrait of a male hand writing on a paper

Being Black or Brown in the world we were born into can really put a strain on our psyche. When an innocent black boy, girl, man or woman gets shot by the police, it's all over our timeline, all in our face - that does something to you. Feelings of despair, sadness and even depression can be can follow. Sometimes you need to log off and deal. Writing can be an outlet. Pour your thoughts out on paper, get rid of them and start fresh. Therapeutic, if you ask me.

4. Be around like-minded people

Don't hang around stupid people. No, I mean it. I'm not trying to be funny. I feel like a lot of people just have stupid-ass friends. For real. No judgment, though. You might have things in common with these people. But if you're not growing, you might as well be dead. You need to surround yourself with people who are helping you grow. They should be woke. Not ignorant. Unless you're ignorant. Then y'all deserve each other. Obviously.

5. Fill your timeline with melanin

Huffpost Black Voices. Blavity. The Root. Okayafrica. Urban Intelligence. Afropunk. I Love Being Black. If it wasn't for me following these pages, my timeline would look like mayonnaise. Follow any page on Facebook that is for us, by us. It's inspiring, and it keeps your melanin poppin?! Yaaaaaas!

6. Know thy history

Now, I know that watching Roots and reading about the miseducation of the Negro might make it hard for you to shake off The Sunken Place. The enslavement of Africans is no joke. Even though I highly recommend educating yourself about the darker side of our history, try to read about all of he positive things Black people have contributed to our society. From inventions, to being rulers of the first civilization, to the richest man that ever lived being a Black man from Mali - these stories need to be told and taught to us. We have been miseducated by Eurocentricity for hundreds of years. We need to educate and teach our selves.   

7. Speak TF up

Don't let anybody silence you. Small axes always cut down big trees. Eventually. Your voice is that axe. White supremacy is a huge tree. Nonetheless, don't let injustice happen around you. I'm not saying you have to tattoo #BlackLivesMatter on your left butt cheek, I'm just saying if somebody you care about or even a stranger, is being mistreated due to prejudice - don't sit idly by and do nothing. Do something. Say something. Speak up for those who are voiceless and don't know what to say or how to say it. 

THIS SONG CHANGED MY LIFE

Maybe it's because my first boyfriend low key looked like him, but I used to Stan for Eminem (see what I did there?). I indulged in everything Slim Shady, I cried watching Marshall perform 'Lose Yourself' for the first at the VMA's in 2003 and I wrote him a 2 page letter confessing my undying devotion and dedication to him and his music. «Forgive them father, for they don't know what they do.»

When I was a kid, MTV used to play actual videos. Yes, kids: MTV was actually a music channel! Can you believe it? I used to watch these moving images set to my favorite songs, religiously. In elementary school I was known for it. Everybody knew MTV gave me life. I vividly remember sitting on the floor in front of my television set, as per usual. Legs crossed, eyes up, there was this one song that caught my undivided attention. There, staring back at me, was this melanin man talking about a microphone. A microphone. One mic. His voice rolled over an underwhelmed, kind of eerie, beat. His voice picks up, until after a couple of record scratches, his voice bellows like a ricochet of bullets. The raspy voice belonged to Nas. Nas? Who? I needed to know who this man was. My young ears had never, ever really heard of this rap superhero, this talented young, black man who eventually saved me from bubblegum rap. My hip hop messiah.



I remember the first time I heard 'Illmatic.' New York City was a city I had always wanted to visit, and Illmatic was, and still is, The Sound of New York City. It embodies Queens. It embodies the projects. It embodies Nasir's love for the craft that is rap. The way the sound of the NYC subway cars echo in the background of the album's intro. His voice, his words, his blood, his sweat - I felt all of it through the speakers of my cheap CD player. My ears couldn't believe it, but my heart did. I fell in love with hip-hop that day.

I've never looked back on hip-hop since, even with the Uzi Verts and Yatchys of today. 'One Mic' opened my eyes and sophisticated my musical taste buds. I wouldn't have exposed myself to artists like Mos Def, Talib Kweli, Public Enemy, J. Dilla, The Roots, Madlib and many more back then. From there, I wouldn't have searched for samples and discovered the sweet sound of soul music. And neo-soul. R&B. My ears wouldn't have been ready. Nas prepared me. 'One Mic' saved me. I owe my passion for hip-hop to this one song. Because this song. This song changed my life.

CAMILLE THE ANGRY BLACK WOMAN

You ask me why I'm angry. My sisters and brothers are being killed by police, I deal with the consequences of systemic racism and oppression every day - and you have the audacity, the nerve, the balls and the guts to ask me why I'M angry? How can I not be? And why aren't you just as angry as me?

I think I'm one of few women, especially women of color, who actually doesn't suffer from resting bitch face. I smile through bullshit all the time. I smile through white fingers digging into my hair. I hold back the urge to punch a ninja in the face when he tells me I'm pretty for a black girl. I bite my tongue when I have conversations with wypipo about race and politics. My fingers start to itch when Becky or Alan or Brad write ridiculous posts on Facebook about being either colorblind or against mass immigration. The gag is, 9/10 times they're both. Oh shit. I think I just threw up in my mouth.



It aggravates me that whenever I put these morons in their place, I'm the angry, emotional black bitch who needs to take a xanax or two. First off, just because I ended your life with my reply to your ignorance doesn't make me angry. That makes me incredible AF. Second off, my people have been being treated like bird droppings since the transatlantic slave trade AND y'all stay calling Barack and Michelle monkeys. I am within my right to be angry AF. Okay?

I smile all the time, though. I swear. You can't catch Camille never not smiling or laughing. All of the world's bullshit; I smile straight through that bitch. My smile, my happiness, my perseverance, my love for self penetrates through all the foulness. I rebuke you, Satan. In the name of me and mines.

The anger will never go away. My not being angry, I would be doing a disservice. A disservice to all the black and brown girls, boys, men and women who are caught up in this, in lack of a better word, fuckery. I still chose to be happy, though. 

ALBUM REVIEW: KENDRICK LAMAR - DAMN.

    

Kendrick is one of the most important voices in black culture right now. Not just in hip-hop; not just in rap; not just in entertainment or music industry. Kendrick does this shit for all of us black and brown kids who have been succumbed to fake news and alternative facts way before Donald Trump.

We've all been patiently waiting for another album from Kendrick since the release and enormous success of T'o Pimp a Butterfly' (side note: 'untitled', to me, doesn't count as an album album). Even though the album was a hit or miss kind of album - either you loved it or didn't understand it - it was definitely a demonstration of Kendrick's supreme hold on the game. He made an album that pushed the hip hop narrative musically and lyrically. A modern day classic in it's own right.

Following up the musicality and lyrical content of TPAB isn't easy. 'DAMN.' has succeeded in not only living up to it's expectations, but surpassing them. The 14-track LP touches heavy on social issues of black and brown people, among other themes. In 'DNA.' he speaks on the complexity of being black - the stereotypes and the dualities that comes with that. His voice bears a strong conviction and the hidden mentions of religion and politics are both clever and cut throat.

«I got, I got, I got, I got / Loyalty, got royalty inside my DNA/ Cocaine quarter piece, got war and peace inside my DNA/ I got power, poison, pain and joy inside my DNA/ I got hustle though, ambition, flow, inside my DNA.» Kendrick Lamar - 'DNA.'

On 'ELEMENT'. Kendrick introduces his moniker «Kung Fu Kenny.» The chorus has an element (you see what I did there?) of humor, where Kendrick celebrates him being a rap virtuoso by telling his audience that he can make slapping a «pussy-ass nigga» look sexy lyrically. Rap is his element and nobody can touch him.

'FEEL.' takes Kendrick to a more vulnerable and sensitive place, while 'LOYALTY.' featuring Rihanna takes us to a more commercial sound - while still staying true to his signature sound. When I saw the feature, I was worried, but 'LOYALTY's slow, screwed beat with a hard hitting bass line and sweet Rihanna vocals does not disappoint the day one, 'ADHD' fan. While the lead single HUMBLE. is very Kendrick-esque, 'LOVE.' and 'LUST.' show a side of Kendrick we as fans does always get to see. The latter speaks on sexuality and the lust that comes with being a wealthy, famous rapper. 

Before a wrap up, 'DUCKWORTH.' needs an honorable mention. It tells the story of TDE's (for those who don't know: Top Dog Entertainment is the record label Kendrick is signed to) C.O Anthony almost killing Kendrick's father in a robbery of a KFC joint where he worked at the time. Why Kendrick has never rhymed about this story before is beyond me, because it's a crazy ass story to say the least. 

«Because if Anthony killed Ducky [«Ducky» is short for Duckworth, Kendrick's father's last name]/Top Dawg could be servin' life/While I grew up without a father and die in a gunfight» - Kendrick Lamar - 'DUCKWORTH.'

DAMN. will definitely go down in rap history as one of the greatest albums of this generation. Kendrick gives the voiceless a voice and continues to push boundaries and makes it look sexy. Salute!

MELANIN BLANT ELEVENE MEN IKKE BLANT LÆRERNE?

Jeg har jobbet i Osloskolen siden skolestart 2016. Elevgruppen i Groruddalen har jeg, siden jeg fant ut at jeg ville gå for læreryrket, alltid hatt lyst til å jobbe med. Utfordringene de møter faglig og sosialt er dekker temaer jeg lenge har vært opptatt av. Som en ung kvinne som lenge var den eneste svarte personen på skolen, på bussen, og på jobb, har jeg i senere alder blitt interessert i identitetsspørsmål, spesielt hos barn og ungdom i Norge.

Jeg er ikke lengre den eneste med afrikansk opphav på skolen, på bussen, banen eller trikken, men jeg er fortsatt det på jobb.



På min skole, er det ikke en eneste hvit elev. Ikke en eneste en. Jeg trives veldig godt i det internasjonale elevmiljøet, fordi det utfordrer meg ikke bare faglig, men sosialt. Jeg må i større grad sette meg inn i kulturelle strukturer og normer på en måte jeg ikke har gjort på en arbeidsplass tidligere. Heldigvis for meg har jeg vært bort i det hele livet, slik at det er en del av meg og min personlighet, noe jeg mener gir meg en fordel sosialt blant mine elever. Men hvor er lærerne med afrikansk opphav? Hvor er lærerne som speiler en stor brøkdel av elevene i Osloskolen?

Jeg må formidle at Osloskolen har gjort en god jobb når det gjelder andre «minoriteter» - både sør- og øst-asiatere er mer eller mindre godt representert i Osloskolen, i hvert fall ut ifra det jeg har sett og observert. Men hva med «oss andre?"

Jeg har i det siste deltatt på flere kurs for lærere som tilhører skolegruppe C. Skolegruppe C inkluderer alle barneskoler i Alna - Stovner bydel, blant annet Stovner, Høybråten og Rommen. Skolene i denne gruppen har et overtall av elever som har røtter andre steder enn Norge, eller i tillegg til Norge. Jeg var på et kurs der 500 lærere var tilstede. Jeg var den eneste med afrikansk opphav som satt i salen. 1 av 500. 

Hvorfor rekrutteres ikke lærere med afrikansk opprinnelse til lærerstudiet? Er det mangel på lærerstudenter i denne gruppen? Eller er det slik at de ikke får jobb i Osloskolen? Hvorfor har jeg aldri sett en eneste politiker eller stortingsrepresentant problematisere dette og sette det på dagsorden? For dette er et problem. Det kvoteres blant store selskaper som genererer flere millioner kroner men ikke blant verdens viktigste yrket? Er det bare jeg som stusser litt over dette?

LEDE PHOTO: November 20, 2013 - College Park, Ga.: Mathematics teacher Evan Shields teaches a 9th grade Algebra class at Banneker High School Wednesday afternoon in College Park, Ga., November 20, 2013. Shields is heavily involved in the Black Male Leadership Association. JASON GETZ / JGETZ@AJC.COM

Jeg hadde mitt første foreldremøte og presenterte meg selv. Jeg valgte å belyse at jeg har karibiske røtter og forholder meg til flere kulturer hver eneste dag. Jeg sa også at det gir meg evnen til å jobbe med elevene mine på en litt annen måte. 

Jeg fikk applaus.

Jeg sier dette fordi det er tydeligvis viktig for ikke bare elevene, men også foreldrene, at læreren til deres barn er en person de føler kan forstå dem kulturelt og sosialt. Det gjør kommunikasjonen og forståelsen mellom dem og læreren lettere. Det er et behov for flere av oss, og det behovet må dekkes.

Jeg oppfordrer ikke bare de som sitter med makten til å snakke om dette, men også andre lærere og rektorer til å reflektere over dette og sette seg inn i hvilke fordeler Osloskolen kan ha ved å ha et mer internasjonal personale. Representasjon er så viktig! 

Jeg oppfordrer andre som meg til å bli lærere! Det er fantastisk jobb og elevene trenger oss til å representere dem. 

HERREGUD, JEG ER LÆRER (!)

Camille anno 2006 hatet barn. Hun skulle ikke få barn, hun ville ikke ha barn. De er irriterende små djevler, tenkte hun. Hvem gidder å gå gjennom så mye smerte, blod, svette og tårer for?dèt?

Camille anno 2011 kommer inn på pedagogikk på UiO. Bachelorprogrammet. Nå liker hun barn. Nei. Hun elsker barn. Hun vil at kun ett, da. Nei, to. Okay, da...maks tre. Hun vil jobbe med mennesker, men vet ikke helt hvordan. Hun vil jobbe med barn og ungdom, men vet fortsatt ikke helt hvordan. 

En dag sitter hun på en forelesing, trøtt og sliten men fortsatt skjerpet. Professoren viser en TEDtalk av en eldre, svart dame i utkanten av New York City som hadde jobbet som lærer i flere tiår.  Hun var så engasjert. Hun hadde så mye lidenskap. Hun var en ildsjel som levde av å gjøre en ting: forandre barns liv. Hun ga dem kunnskap og et grunnlag for å lykkes, ikke bare på skolen, men i livet generelt.



Det er derfor jeg er lærer. Jeg tar meg selv i å reflektere over at jeg faktisk er det. Jeg er ikke utdannet lærer, men pedagog. Jeg har vært så heldig og fått jobbe som kontaktlærer på 1. trinn. En mer givende jobb finnes ikke. Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle takle å ha så unge elever, men det er så spesielt å være med og forme deres aller første møte med skolen. De vil alltid huske meg: deres første lærer. 

Det er så spesielt å kunne være med å forme deres liv som må samfunnsborgere. De kommer rett fra barnehagen. Er de født sent på året, er de bare 5 år gamle. 5 år! Tiden deres i 1. klasse er så magisk. De er så nysgjerrige og ivrige, spente og rastløse. De sosialiseres, de leker, de lærer, de utvikler seg.. De bli små mennesker.

Jeg er genuint interessert i elevene mine og alle de andre elvene på skolen. Mange lærere glemmer å engasjere seg i deres hverdagsliv. Jeg jobber på en veldig internasjonal skole, med ingen melaninfattige kids. Bare det at jeg kan enkle fraser på wolof, fransk, spansk, arabisk og somali gjør at elevene føler at jeg er som dem. Jeg er en person som speiler dem. Det tror jeg har veldig mye å si for både barna og foreldrene deres. Det at jeg ser ut som dem gir dem noe. Det gir dem en følelse av at jeg forstår dem på et annet nivå enn andre lærere. Jeg viser at jeg faktisk er en del av deres kultur og kan deres kulturelle koder til en viss grad. Hver gang jeg tar dette i bruk får de alltid store øyne og blir positivt overrasket og glade fordi vi har noe til felles.



Jeg elsker jobben min og er stolt over det yrket jeg har valgt. Jeg var som sagt veldig usikker i starten, men nå er jeg ikke i tvil om at dette er mitt kall. Jeg vil tørre å si at jeg er en god lærer. Jeg bryr meg virkelig om elevene mine og elsker å snakke med dem og høre hva de har å si. Jeg snakker ikke bare til dem men med dem, og det tror jeg de setter pris på. Det er mye klemmer og kos i førsteklasse og det gir meg så mye glede. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag for å møte smårollingene mine. Jeg er takknemlig for at jeg har funnet min lidenskap og at jeg vet hva jeg har lyst til å jobbe med resten av livet.

HERREGUD, jeg er lærer!

Oslo vs. MELANIN: Utelivsdiskriminering i Norge

Utelivsdiskriminering er et utbredt problem i Norge, spesielt i Oslo. Det er blitt gjort undersøkelser av Likestillings- og diskrimineringsombudet som beviser at minoriteter i Norge utsettes for uverdig behandling av utesteder gang på gang. 

Når skal vi med litt ekstra melanin få gå på byen og kose oss uten å sitte igjen med å bli utestengt av rasistiske klubbeiere og vektere?

Både Oslo og Bergen har fått litt ressurser for å kartlegge omfanget av denne type diskriminering. Men hvor er ressursene for å få dette til å ta slutt? Kommunen har innført et prikkesystem som skal straffe utestedene. For at utestedet skal få smekk på hånden, må de få 12 prikker i løpet av en to års sammenhengende periode for å miste skjenkebevillingen sin. Dette tilsier at et utested kan åpent diskriminere i to år, innenfor dette systemet, før myndighetene tar ut sanksjoner. De sier at en diskrimineringssak er verdt 2 prikker. Men diskriminering kommer i mange former og gir forskjellig utslag og da er spørsmålet om all rasistisk motivert utestengelse skal bli straffet likt. Skal rasistisk motiverte uttalelser få samme straff som rasistisk motivert VOLD? Det er stor forskjell om vakten «pent» nekter deg inngang, en annen ting er hvis du blir fysisk mishandlet i tillegg i eller utenfor klubben med rasistisk motivasjon bak.

Man kan også spørre om det er en gjeng med 5 personer som ikke slipper inn.. Får man da kun to prikker, eller behandles et individ som èn individuel sak? For meg, høres sist nevnte mer rettferdig. Alle må kunne individuelt ha rett til å få sin unike sak og synspunkt frem. Dessuten er det ikke gitt at alle i gruppen ble diskriminert på samme måte.



Ikke alle vil innrømme rasisme. Dermed får man «det er fult her» eller «du har ikke på deg riktig sko» og blir bedt om å gå videre. Hvis en av mine kompiser nektes inngang med Jordans til 2000 kroner på føttene mens Petter, Kåre og Torstein kommer inn med H&M tøysko med hull i rett før.. Da er det noe som skurrer. Utestedene elsker å gi falske grunner til å nekte oss inngang.

Hvis opplever utelivsdiskriminering, er det en rekke ting du kan gjøre. Du må først vite at for å få klagen registrert, er man nødt til å ha vitner. Og det er lettere enn det man tror! Gjør din egen etterforskning ved å spørre noen i køen om de hørte hva som ble sagt av vaktene gå de til å bekrefte dette mens du tar dem opp med smarttelefonen din. Var det tydelig for de at du ble urettrefdig behandlet på et rasistisk grunnlag? 

Det er viktig å holde hodet kaldt under en slik situasjon. Du blir ikke tatt på alvor om du blir tydelig frustrert eller irritert.  Da blir du lett «truende, svart mann» eller «angry black woman.» 

Oslo politiet har lenge gjort ulike kontroller siden 70-tallet og er dermed svært beviste på temaet. Det kan være en lur idè å huke tak i en politimann eller kvinne og be de spørre vaktene for deg og stille de riktige spørsmålene slik at din sak bygges opp enda mer.

Ikke vær stille. Bruk stemmen og krev at kommunen gjør noe! Jo flere klager, jo høyere blir statistikken. Jo høyere statistikk, jo mer sannsynlig er det at politkerne må åpne opp øynene sine og ta stilling til dette. Dere som ikke påvirkes, ikke bare sitt og påpek at det skjer. Ikke vær overrasket. Vi trenger ikke sympati, vi trenger handling. Om din venn ikke kommer inn, lag en status, fortell hvor det gjelder, få navn på personene - kampen er vanskelig nok for de som utsettes. Vi trenger støtte. Bruk deres privilegiet til å hjelpe oss i denne kampen som påvirker så mange av oss.

Til slutt vil jeg også nevne innlegget til Sofie Elise for ca. en måneds tid tilbake. Hun skrev et innlegg på bloggen hennes med tittelen «det er fordi jeg ikke er norsk.» Her var hun kjempesympatisk ovenfor hennes «afro-amerikanske» venninne som ble nektet inngang på samtlige utesteder på en og samme kveld. Med en blogg som daglig leses av flere hundretusen nordmenn, hvorfor navngir du ikke utestedene? Hvorfor ikke legge press på de og bruke den makten du har som blogger, OG det privilegiet du har har som hvit, blonde kvinne i Norge, til å provosere frem forandring? I tillegg må jeg nevne at hun også sier at hun og de norske vennene hennes gikk inn for å fullføre drinkene sine før de kom ut og gikk til neste klubb med venninnen... Ja... Ok.

Klikkbait er ikke det vi trenger, Sophie Elise. Både jeg og din venninne du beskriver i ditt innlegg trenger ikke å få trøst og et 4 linjers innlegg på din blogg hvor du kun gjenforteller noe du har sett og er så innmari sjokkert over. GJØR NOE!

Om du har flere spørsmål eller lurer på hvem du kan henvende deg til om du opplever utelivsdiskriminering, kontakt LDO, OMOD eller Oslo politidistrikt.

Takker Thomas Prestø, artistisk leder i Tabanka Dance Ensemble og Aki de Leon i OMOD for tips og råd angående dette tema.

YouTube kanal endelig oppe!

Hei, dere! Lenge siden sist. Skriver bare for å informere om at etter myyyeee snakk har jeg endelig startet opp en YouTube kanal! Det betyr i grunn at jeg ikke kommer til å skrive her noe særlig, maybe never again haha. Føler video er et enklere medium å få frem det jeg vil, pluss at det gir meg et bredere publikum (ikke alle som gidder å lese laaaange innlegg). Her er i hvert fall linken til den første videoen min. Håper dere vil følge meg videre der!

Toodles <3

 


 

TING JEG ER REDD FOR

Jeg liker ikke å være redd for noe. Det er en følelse jeg egentlig unngår å kjenne på, og finner gjerne på mange unnskyldninger til å ikke gjøre eller holde meg unna ting. Sannheten er jo at jeg er redd - alle er redde for noe.Og nei, jeg tenker ikke på å være redd for høyder, slanger, trange rom...None of that. Tenker på mer personlige ting, ting som virkeig treffer. Ting som er litt mer...ekte. Personlig tror jeg veldig på at når man skriver ned følelser som man har, tanker som man tenker..at det da er lettere å akseptere og kjenne på de følelsene. Det er noe med å se ting svart på hvitt som gjør noe med oss. Etter mange år med «jeg er ikke redd for noe» har jeg innsett at, jo, det er ting jeg er redd for og jeg har skjønt at det ikke er et tegn på svakhet å innrømme det. 

1. Å miste noen jeg er glad i

Gjennom mine 26 (snart 27) år på denne planeten, har jeg enda ikke mistet noen i min egen familie og nære venner. Følelsen er totalt ukjent for meg, så jeg gruer meg ekstremt mye til den dagen det skjer. Det er helt forferdelig å tenke på. Shout out til alle som har nære venner og familie som har gått bort og fortsatt lever livene sine. Det må være så utrolig vanskelig


 

2. Forandring

«The only constant thing in life is change..» Jeg er ikke glad i forandring. Jeg elsker å ha det sånn som jeg vil ha det...lenge! Haha. Joda, forandring kan være spennende og holder deg alltid på tærne, men noen ganger kan det være sykt kjipt å måtte ta den overgangen når man ikke er klar for den eller ikke har lyst på den. En av drømmene mine er for eksempel å bo i utlandet i noen år. Jeg har dette som et slags mål for meg selv, samtidig som det egentlig, på innsiden, skremmer livet av meg. Jeg kunne ikke flyttet ut av Oslo, engang, liksom..haha. Jeg har skjønt at dette er noe jeg virkelig må jobbe med, og kommer sakte over frykten for hver dag som går. Gjedler å bare utfordre seg selv og ta ting som det kommer.

3. Ende opp alene, uten egen familie og/eller barn

Kanskje en av mine største frykt. Det er så inmarri usikkert om det noen gang kommer til å skje. Det er så mye som må være på plass, ikke bare sosialt men BIOLOGISK, herregud.. Tenk hvis jeg ikke kan bære frem et barn, engang?? Girl... I can't... lol. Pluss at det å finne seg en person som du virkelig kunne tenkt deg å dele livet ditt med og som også vil dele livet sitt med deg. Når jeg tenker på det, får jeg helt angst. Jeg vet jo at sånne ting kommer når det kommer og at det er viktig å holde hodet kaldt og leve livet sitt mens man kan, men jeg skal være helt ærlig og se at dette dilemmaet spiller veldig mye på min egen usikkerhet om meg selv. Det er vel der redsel vokser best; i det usikre.

4. Å dø

Jeg beundrer for som ikke er redde for akkurat dette. Det er selvfølgelig ikke noe jeg tenker på 24/7, men følelsen treffer av og til. Om det er noe som er 100% sikkert i alles liv, er at en dag vil det livet ta slutt. Det er derfor det er så kjipt å være redd for det, fordi det er null usikkerhet rundt det; det skjer. Jeg er så glad i å bare være i live, jeg prøver å ikke ta det for gitt. Jeg prøver å sette pris på det jeg har og det jeg har oppnådd fordi man vet aldri når det kan bli borte. Jeg håper at når jeg blir eldre at jeg kan slå meg til ro med den følelsen av at døden ikke er så fæl, det er så mye enklere å leve da - if that makes sense.

Ahhhhhh. Det var deilig å få ut av systemet, kjenner jeg! Redsel er alltid noe som hindrer deg i å leve, så det er viktig å gi slipp! Ingen sa det var lett, da.

Hva er du redd for? Og hvordan håndterer du det?

Natural hair 101: My daily routine

Back at it again with the natural hair tips! This time around, I want to talk about what routines I have when it comes to my hair on a daily basis. 

Morning routune: So, I have set my hair the day before. If I don't set it, I have always planned a style that doesn't require any definition or «bounce.» Personally, I always try to decide a hairstyle the day before. If I choose to set my hair (twists, bantu), I will then the day after unravel the twists or the bantu knots after doing make up and putting on my clothes. I always do this last because it gives the set more time to set and because I don't want my hair to get ruined by me putting on clothes. When I take my hair down, I put some coconut oil or Moroccan oil on my hands to the unraveling is smooth. 


 

Daytime routine: I never leave the house without my afro pick when I sport a full fro. Very important for any type of maintenance and/or damage control you might have to do during the day. Sometimes, I also have some back-up tools (hair ties, bobbypins) unless the fro gets ruined due to the weather. I'm very bad at this, but often it can be good to have some spritz in your bag just to rejuvenate your hair during the day.

Night routine: Sometimes, depending, I will set my hair before bed. Sometimes I want to do a puff in the morning,  then I just wrap my hair into a pineapple and go to bed. Puffs always look the best on day 2-3-4 hair, not hair the is super defined. That's how I feel, anyway. I also try to moisturize at night if needed.


Weekly:

  • I do not have a so called «wash day.» My life does not allow it lol. I wash my hair whenever it is dirty/itchy or my scalp is very dry.
  • I try to deep condition every time or every other time I wash. I also use shampoo every other time. 
  • Usually, I don't sport a fro every day. I like to variate between different protective styles that do not require maintenance at night or during the day.
  • I like to do protective styles with my own hair. I usually go for mini twists, a goddess braid, mini mouse pony tails or a bun

NEW MUSIC ALERT!

Lenge siden jeg har skrevet et rent innlegg om musikk. Jeg har perioder hvor jeg går litt lei av den musikken jeg hører på og får et kick som fører til at jeg graver etter nye låter og artister. Jeg fant en  del skatter, og har lyst å dele de beste med dere. Sjangeren her er R&B/Soul, siden det var primært den sjangeren jeg ville grave i og som helt ærlig, er den mest spennende sjangeren om dagen for min egen del. Here goes:

Ella Mai


 

Jeg fant ut om Elle Mai helt tilfeldig, faktisk. Shoutout til www.thisisrnb.com og Soundcloud for denne! Vanligvis, når jeg går gjennom nevnt blogg og ser etter sanger, er det helt vilkårlig hvilke innlegg jeg gidder å trykke på for å høre på låta. Det går for det meste på spidey senses og hvor ineteressant album/-sangcoveret ser ut (hvis det er en artist jeg ikke kjenner til, da, selvfølgelig.

Uansett... Ella Mai er en av DJ Mustard sine protogéer og flere (hvis ikke alle) av sangene på hennes debut EP 'Time' er produsert av han. Jeg har vært helt obsessed me Mustard leeeenge (fun fact: første sangen jeg hørte på i 2015, i følge Spotify, var en av hans låter) og elsker sounden hans. Som Drake sier «found my tempo like I'm DJ Mustard, WOO!» Ella Mai har en veldig fin stemme og musikken jeg litt trap, litt rnb og litt Banks - for de som vet hvem Banks er. Jeg er veldig glad i denne alternative rnb'en som har blomstret det siste året eller to (Tory Lanez, Bryson Tiller, Kelela, Iman Omari). Mine favoritter er DJ Mustard produserte «She Don't» og «Don't Want You.»

EP'en finner du med et enkelt Google søk. 

Jane Handcock



Jane Handcock valgte jeg å sjekke ut, kun fordi hun hadde en låt med Adrian Marcel og er en av artistene til Raphael Saadiq, som Marcel også er. Kunne umulig være wack, tenkte jeg, selv om navnet..Jane Handcock..er litt...ja... Googlet litt, og det ekte navnet hennes er Myriah Summers. Thank GOD. Hun er en låtskriver og vel vant med å være i bakgrunnen. Hun har jobbet med og skrevet for mange av mine favoritt artister: «Handcock has worked behind the scenes with many big names in the music business, including  Kelly Rowland , Big Krit, KeKe Palmer, Tank, Tyrese, Kehlani, and Producers Teddy Riley, The Social Experiment, Justice League, Vinylz, Harmony Samuels, James Fauntleroy, 1500 or Nothin and  Polow tha Don, as well as with close friend and writing partner Adrian Marcel»

'Truth Be Told' er navnet på hennes debut album. Lydbliet er «trapsoul», som Bryson beskriver det så fint. Mer rnb enn trap, kanskje. Hun har en solid stemme og albumet er et albumet du kan bare ha på repeat nettopp pågrunn av stemmen hennes er så behagelig (ikke for mye og ikke for Ciara, haha) og lydbildet har en rød tråd gjennom hele. Jeg personlig synes stemmen hennes minner om Sade. Flink dame, bra album. Don't sleep!

Maurice Moore



Jeg er så svak som stemmer som hans! Gutter som synger rnb med samme stil som Maurice... Ahhhh. Han er en ung mann fra Canada som ennå ikke har gitt ut en EP, eller et album for den saks skyld, bare 5-6 singler. Lover definitivt godt! Min favoritter er 'Girl' og 'Typhoon-'  Sistnevnte er en hyllest, en slags kjærlighets erklæring, til artisten Kehlani (hennes kallenavn er Tsunami.. Tsunami.. Typhoon.. Get it?). Han gir meg Bryson Tiller light. Tiller er litt mer moden, mens Maurice har en «snillere» stemme. Verdt å sjekke ut!

MINE FAVORITTER OM DAGEN

 

Det har vært et par etterspørsler om flere «fjorårets beste» slik som denne. Men, for å være ærlig... 2015 er pretty much det skrevet i det innlegget, lol. Puss at vi er jo i februar allerede! MEN hva med de beste akkurat nå? Det må jo være interessant det også! 

Favoritt låter:

CJCkRvFn8Tw
8GtVUkyzvhU
J2R2ticmolk

 

Favoritt lukt: Paco Robanne «Olympèa»

Denne kjøpte jeg på taxfree på vei til Jamaica og brukte den under hele oppholdet. Ikke bare er den kjempegod, men den minner meg om Jamaica hver gang jeg bruker den.

Favoritt serie: Walking Dead

WOW, denne serien tar jo helt av!!! Jeg har sett på siden begynnelsen, men lå plutselig bak med typ 3 sesonger så jeg har tatt igjen alt i løpet av januar. Helt syke ting som skjer nå, mange som DØR.. Jesus. This series got me f? up multiple times, lol.

Favoritt reality: The Real Housewives of Potomac

Hahahah, favoritt franchise?en ved siden av Atlanta. Disse kvinnene er helt råe, hahaha. Minner kanskje litt om svenske hollywoodfruer, men disse kvinnene er ikke like plastikk. Men de sier de dummeste tingene, hahaha. Elsker det!

Favoritt plagg: Alt som er varmt, egentlig? Brrrr

Favoritt snapchat: Khelani (khelanitsunami) + Dj Khaled (DjKhaled)

Har hørt på musikken til Khelani en stundt, men oppdaget først da jeg addet henne på Snap hvor syyyykt kul hun er! Hun har den råeste personligheten og snapper fra hverdagen hennes. Hun har også mye inspirerende og motiverende ting å si, i tillegg er hun j?. morsom. Dj Khaled sin snapchat er desidert en favoritt også. Ikke bare er han maaaad funny, men faktisk også veldig inspirerende. Se opp for catch phrases som "Bless up!", "LIOOOONNN!!", "Eliptical talk soon come" osv lol.

Å tørre å være alene

Ensomhet. Dette er en følelse som mange tar og føler på så ofte som hver eneste dag. Man har kanskje ikke familie. Man har kanskje ikke venner, kjæreste.. Man er helt mutters alene. På den andre siden kan man ha tusenvis av venner og kjente, en stor, inkluderende familie, en roomie, en kjæreste, mann, kone og barn.. Men allikevel føler man seg ensom. Selv har jeg bodd hjemmefra i 6 år, men helt alene de to siste årene. Jeg tar meg selv i å føle ensomhet i to sekunder, men kun i to sekunder. Men er ensomhet det samme som å være litt alene?

Jeg synes det er viktig å trives i sitt eget selskap. Alle kan ha godt av litt alene tid. Den "jeg kan ikke være alene"-følelsen kommer fra å ikke trives med seg selv. Kun seg selv. Jeg har alltid vært en person som liker å være alene, delvis fordi jeg har alltid vært tvunget til å være selvstendig. Jeg er enebarn. Jeg har jobbet siden jeg var 15. Jeg har vært mye alene i mine egne tanker og følelser. Jeg har brukt tiden til å utvikle ting som jeg bruker flittig idag: skriving, for eksempel. Jeg skrev alltid dagbok og dikt da jeg var yngre. Jeg hørte på musikk alene, var alene hjemme etter skolen - jeg var tidlig nødt til å passe på meg selv.

Jeg reiste ofte alene da jeg var yngre. Moren min sendte meg ofte til å besøke familie i Jamaica og Canada, og jeg reiste helt selv (med følge av en ansatt på flyplassen, selvfølgelig). Jeg måtte passe godt på meg selv og underholde meg selv en del. I ettertid har jeg også reist mye alene, både til Jamaica, New York, London.. Jeg elsker å reise alene! Da kan jeg gjøre det jeg vil, når jeg vil, hvor jeg vil. Jeg tror de som ikke trives alene må være litt alene, egentlig. Reis alene og se hvordan det er! Gå på museum, biblioteket, dra på interrail - et eller annen man vanligvis ville gjort med andre - gjør det alene.

Jeg mener også at hvis du trives alene, vil du ha et sunnere forhold til andre. Venner og familie, ja, men spesielt når det gjelder kjæresteforhold. Mange blir i dårlige forhold. Hvorfor? De vil ikke være alene. De har blitt avhengig av en annen person. Den eneste personen du burde være avhengig av er deg selv. Til slutt har du egentlig bare deg selv. Du er alltid fellesnevner i enhver situasjon du er i. Se deg i speilet. Bli kjent med deg selv. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Vær litt ego av og til, ikke bli med på alle sosiale ting. Ta et pust i bakken og vær, ikke bare med, men i deg selv og kjenn på hvordan det føles. Føles det ikke bra, kjenn på den følelsen spesielt. Hvorfor føles det ikke bra? Hvorfor er du avhengig av andre? HVEM er du avhengig av? HVA er du avhengig av? 

Jeg tror det å vite hvem man er er noe av det mest befriende tingene i verden. Så klart tar det tid, men det er verdt det til slutt.

Er det noe sosialt du har gjort alene noen gang? Hvordan føltes det? Del gjerne din tanker!

(Jeg jobber forresten mot å dra på kino alene, lol)

Natural Hair 101: Healthy hair growth

Next up in the Natural Hair 101 series, I'm going to talk about natural hair growth and how to best grow your hair. Do vitamins such as biotin and Hair Infinity work? How does food and water affect hair growth? These are questions a lot of people ask themselves, so here are my personal opinions and experiences:

Keep your scalp clean

This is something I learnt many years after I stopped relaxing my hair and reverted back to my natural hair. I never understood why my hair didn't grow, until I understood the link between my scalp and my hair. You can compare it to growing plants: if the soil is tainted, the plants are not growing in a good environment and this will affect, and worst case kill, the plants. Same thing with hair: one thing is keeping your hair clean, but if your scalp is flakey and greasy - no bueno!

This is even more important when having protective styles such as braids or weaves: make sure you use a spray/leave-in the promotes a healthy scalp. Stay away from the traditional braidsprays sprays because chile, they don't work and they kill the natural oils your scalp produces to stay moisturized. I make a concoction of water, coconut oil, tea tre oil and Jamaican black castor oil that I spray all over my hair and massage it into my scalp. When I have braids, I spray it on my scalp and braids almost everyday. I also do it to seal in moisture when ever I wash my hair of style it (twist out etc.). The tea tree oil is the secret because it's very disinfective and keeps the scalp clean. Also, stay away from greasy products that clog the pores in your scalp; this prevents the scalp from breathing and hinders hair growth. Mineral oil is the silent killer.. Never use products containing that.



Food & water

Veeeery important. Healthy food and plenty of water is good for our bodies and our hair! Fruit, veggies - all that good stuff - is good for overall to promote healthy hair.

Hair vitamins - yay or nay?

Personally, I don't believe in them. I generally don't like taking pills, especially when I know my body can recoup on it's own. I feel like being that desperate for long hair is something one shouldn't be. Just be patient and use the right products so the hair can grow naturally. I know biotin is something that's not harmful, but it does make the hair over your whole body grow. I'm hairy enough, so no thanks lol.

Protective styling

Keeping your hair tucked away helps a great deal. My hair always grows a lot while in braids, because the scalp is easy to get to. While wearing a weave it's easy to just forget about your hair underneath - biiiiiig mistake! Screwed myself on that many, many times. There are a bunch of websites with tips and tricks on how to care for your natural hair underneath all the Brazillian, honey! Google is a natural girls best friend.

These are things that have worked for me, and my hair has never looked of felt better! Hope this inspires you to take the necessary steps to ensure that your hair grows, and at the same time stays healthy. :-)

 

Hva skjer, 2016?

Som en abisiøs person er jeg blitt veldig opptatt av å ha mål for meg selv. Det holder meg gående og gir meg ting å streve mot. Jeg har begynt å skrive de opp og henge det over pulten min slik at jeg ser de hver dag. Anbefaler alle å gjøre det, egentlig! Keeps you on your toes! Her er mine mål for 2016 som jeg har lyst til å få til:

1. Starte en vLog

Dette er noe som jeg må få til, definitivt. Grunnen til at jeg har lyst til å starte er fordi jeg føler det er en større plattform enn bloggen for å få til forskjellige ting. Jeg er ikke spesielt opptatt av å bli YouTube kjendis, men jeg har lyst til at det skal åpne dører for forskjellige ting som jeg engasjerer meg i.

2. Reise til Afrika

Dette må skje i løpet av året! Litt usikker om jeg får det til, men det er høyt på listen av reisesmål i 2016 . Jeg har et mål om å dra til alle verdensdelene, og Afrika er definitivt neste på listen. Har ikke bestemt meg for land ennå, men de potensielle landene er Ghana, Tanzania, Senegal eller Sør-Afrika!

3. Få fast jobb som lærer

Dette har jeg faktisk fått til allerede! Jeg har blitt ansatt som kontaktlærer for en klasse på 1. trinn! Jeg gleder meg helt sykt mye. Starter allerede neste uke med opplæring. Dessverre er det et vikariat til sommeren, men jeg håper det åpner flere dører for andre lærerjobber.

4. Flytte i ny leilighet

Haha, dette har jeg også fått til allerede. Det er helt sykt, disse målene skrev jeg opp i hørt og har fått til to allerede. Det kjennes utrolig godt når man har oppnåd noe man har jobbet mot en stund. Jeg flytter til en veldig koselig leilighet på Bislet 1. februar.

5. Lære meg å lage cornrows

Helt ærlig? Det må skje allerede, lol. Kjempelei av å ikke få det til.

Hvilke mål har du for 2016? :-)

Natural Hair 101: Winter care

It's been a minute since I've written anything about natural hair. Thanks to the girls over at @norwegiannaturals, I got a few topics to write about. In this post, I will be addressing winter care and how to take care of your hair in the winter time.

1. Protective styling

I feel like this is the best thing we naturalistas can do for our hair when the weather is cold. Our hair is so fragile and does not agree with the cold at all. My style of choice in the colder months is braids or twists in various styles. Could be single braids/twists or a cornrow-style up-do of some sort.

If you are set on wearing your own hair out, I would suggest putting your hair in cute mini twists to protect your hair. Makes it easier to wear a hat, as well (you know the struggle, lol).

2. Moisture, moisture aaaad...more moisture!

Very important, no matter what style you're rocking in the cold. With my own natural hair, if I choose to wear it out, I would give it extra care with deep conditioners and heat (like a steam cap). Find a cream or butter that is rich and not as light as a product you would use in the spring/summer. A good leave-in is also a must, no matter what season. Products with coconut oil and shea butter are usually very moisturizing.


Foto: Thomas Leikvoll

3. Make the moisture stay in your hair

There is no point in using moisturizing products if the product just sits on top of our head and doesn't penetrate the hair follicles. There are two things you have to be aware of: the porosity of your hair and sealing your hair with an oil. You can read about porosity here. My hair loves coconut oil, so that's what I swear to, but you can also use avocado oil, olive oil, grapeseed oil, flaxseed oil... Find the oil that's best for you! 

4. Be careful with your hair

Try not to tug and pull at it so much. Our hair is fragile enough throughout the seasons, it just gets worse in the winter. Treat it with TLC.

5. Trim trim trim!

This is something you should do a little more frequently in the winter (which reminds me, my ends are loooong overdue lol). It facilitates hair growth and makes your hair look and feel healthier. I know a lot of naturals have a problem with the scissors, but trust me - it's worth it! And it's not like you're losing a lot of hair, anyway.

Hope you found this useful! If you have any tips of your own, feel free to share in the comment box below :-)

xoxox

FJORÅRETS BESTE ALBUM: MINE FAVORITTER FRA 2015

Nå har jeg endelig satt meg ned og fått laget albumliste for 2015! Dette er mine favoritter. De er i ingen spesiell rekkefølge og jeg prioriterte album jeg virkelig liker og har hørt en del på. No "fillers" som betyr også at antallet ble som det ble.

 


The Game - Documentary 2

The Game drepte rap-gamet i 2015. Han viste muskler, og med denne utgivelsen og leverte virkelig en klassiker

Favoritter: On Me, Don't Trip, Step Up



GoldLink - After That, We Didn't Talk

For et friskt pust GoldLink er! Dette albumet levde definitivt opp til mine forventninger. Bra gjennomført med et alternativt, utradisjonelt lydbilde

Favoritter: Dance On Me, Unique, New Black

 


Jay Rock - 90059

Fjorårets overraskelse for min del når det gjelder hva jeg forventet. Forventet egentlig ingenting spesielt, men ble sykt positivt overrasket. Et album som jeg føler folk har sovet på, men som virkelig snakket til meg. Gode spor, Jay holder sitt eget

Favoritter: Gumbo, Easy Bake, Money Trees Deuce


Kendrick - To Pimp A Butterfly

Hip-hop'ens viktigste album på 5 år. Kendrick er ikke bare en rapper, han er en poet, en aktivist, en kunstner.. Dette albumet er kunst på høyt nivå.

Favoritter: Alright, How Much A Dollar Cost, Hood Politics, King Kunta



Dr. Dre - Compton

2015's store overraskelse! Kanskje litt lang, men en klassiker uten tvil

Favoritter: Genocide, All In A Days Work



Drake & Future - What A Time To Be Alive

Wow. Disse to er en av de feteste duoene på lenge. Albumet er liiiiiiiit

Favoritter: Jumpman, Diamonds, Big Rings



The Internet - Ego Death

Vakre, vakre Syd. Stemmen hennes er som føyel; myk og ekstremt behagelig å høre på. Hun er en undervurdert sanger, og The Internet i seg selv får ikke nok creds. Dette er et fantastisk album

Favoritter: Girl, Special Affair, Just Sayin/I Tried



Bryson Tiller - Trap Soul

WOW! Don't droppet i 2014 og tok mange med storm. Endelig kom albumet og for et stykke arbeid! Bryson både synger og rapper og gjør begge deler glimrende. Stemmen hans er gull og lydbildet er en blanding av Tory Lanez, Drake og Future. Trap og soul, som albumtittelen tilsier

Favoritter: Don't, 502 Come Up, Exchange



Snoop Dogg - Bush

Ahhhhhh! Fjorårets feel goodalbum! Snoop tar funken tilbake og teamer opp med Pharrell Williams som står bak all produksjon. Kombinasjonen Snoop og Pharrell er alltid magisk. Dette er intet unntak

Favoritter: R U A Freak, So Many Pros, Peaches & Cream



Erykah Badu - But You Caint Use My Phone

Altså.. Jeg mener... Ord blir fattige. Dama driter gull. ALL HAIL

Favoritter: HEEEELE

OPPSUMMERING AV 2015

 

 

Favoritt ferie: Jamaica i 3 uker i desember/januar. EPIC

Favoritt minne: 80-årsdagen til mormoren min som vi feiret i Jamaica

Favoritt matopplevelse: Selvfølgelig all den deilige maten i Jamaica! Oooouuuffff

Favoritt kjøp: Macbook Pro 13"

Favoritt kleskjøp: To bukser jeg kjøpte i NYC fra Topshop (type: Joni). En sort og en hvit med hull i kneet

Favoritt plagg: Lange cardigans i sort, hvit, grå, beige...

Favoritt serie: Game of Thrones. Etter lang tid begynte jeg å se på det. Angrer ikke ett sekund!

Favoritt realityserie: Love & Hip-Hop Hollywood

Favoritt film: Inside Out

Favoritt sminkeprodukt: Ellis Faab liquid foundation (fås kjøpt på Visage i Oslo)

Favoritt hudprodukt (ansikt): Roseoljen til REN. Påføres før fuktighetskrem for å forsterke fuktigheten

Favoritt hudprodukt (kropp): Elizabeth Arden green tea dusjsåpe + hudkrem

Favoritt hårprodukt: Eco styler gel m/ argan olje. Beste hårgeleen for naturlig hår ever!

 

Har hatt et fantastisk år med oppturer såvel som nedturer. Er så takknemlig for de som har stått ved meg, hjulpet, trøstet og vært der med meg i år, som alle andre år.

Se opp for en oppsummering av musikkåret snart!! :)

 

 

VINN VINN VINN VINN!

Hei, kjære lesere! :-)

Jeg har en liten konkurranse gående. Har du lyst til å se Hunger Games: Mockingjay Pt. 2??

Da kan du vinne en gratisbillett!! Jeg gir bort en billett (Norgesbillett, så denne kan brukes på alle kinoer i hele Norge) til en av dere. Det er jo jul, tross alt ;)

ALT DU TRENGER Å GJØRE ER:

- Like page'en min på Facedbook: www.facebook.com/camilleoneida

- Skriv "gjort" i kommentarfeltet her, eller på facebooksiden

Da er du med i trekningen! Så lett er det, faktisk. Jeg kårer en vinner senest søndag. Vinneren får billetten sendt til sin hjemmeadresse. 

NB! Billetten er gyldig til 31.12.15

Lykke tiiiil! <3

Mine favoritter nå

Dag: mandag. Ny uke, blanke ark - elsker det!

Måned: Juni, selvfølgelig. Buuurday month! All my Cancers, whaddup, doe?

Tid på døgnet: Tidlig på morgen og sent på kvelden. Da er jeg mest produktiv, faktisk

Instagram: Bretmanrock & travelnoire

Snapchat: Bretmanrock, kehlanitsunami



Foundation: Ellis Faas. WOW. Denne får du kjøpt på Visage i Youngs gate i Oslo. Tidligere har jeg egentlig holdt meg unna flytende, men denne er gull verdt! 

Pressed powder foundation: gloMinerals. Smelter fort inn i huden, ser ikke ut som du har på sminke, engang. Den inneholder også mineraler og naturlige ingredienser slik at den er skånsom mot huden også

Maskara: Lorèal telescopic Beste maskaraen noen sinne! Sverger til den, virkelig

Øyenbrunsblyant: MAC stud

Concealer: MAC

Leppestift: har skikkelig dilla på Rihanna sin Talk That Talk fra kolleksjonen hennes i fjor. MAC, of course.. Den har en fin, burgunder farge. Perfekt for høsten, vinteren. Cyber, smoked purple, film noir og media er også favoritter for disse mørke dager

Fuktighetskrem: Elizabeth Arden green tea and honey

Dusjsåpe: Elizabeth Arden green tea

Hårprodukt: Eco styler gel (argon oil)



Jakke: kjøper en Fjällreven jakke som er sykt fin, neste uke. Den er såååå fin!

Sko: svarte timbs

Kjole: kjøpte en lang, maxi kjole med splittede armer på Bik Bok for noen måneder siden. Den er perfekt på høsten, med en slags paisley mønster med overvekt av bugunder i seg. Dødsfin!

TV-serie: Har nettopp sett ferdig Power, som var underholdende. Neste jeg skal se nå er Ballers med The Rock i hovedrollen.

Film: Ikke at den har kommet ut ennå, men den vet jeg kommer til å være EPIC... NYE STAR WARS FILMEN!!! 

Sang: Bryson Tiller - Exchange

Album: Bryson Tiller - Trapsoul og Erykah Badu - But You Can't Use My Phone



All foto: Thomas Leikvoll

 

FØLG MEG PÅ SOSIALE MEDIER:

Facebook: www.facebook.com/camilleoneida

Instagram: camilleoneida

Snapchat: boniiiita (4 i'er)

The Monica syndrome

I was talking to a friend the other day about my new job as a substitute teacher. I love being a teacher. The classroom has always been my favorite place to be. I spent about 30 minutes talking about the kids and how adorable they are and how much I love them. I can talk and talk and talk some more about kids, because I truly care about their well being and their education.

You know what he told me?

He said I was just like Monica. «Monica?» I said. «Yeah, Monica from Friends. She's like a mother with no child.»

I stopped and thought about it for a couple of long seconds. It is so true. I'm such a mom. I definitely have Monica-syndrome. I can't be on public transport, seeing a stroller, without looking to see if the baby will look at me. They always do, though. There's something about me and these babies, I swear, they always stare me down. When they do, I don't turn around and burry my face in my iPhone like a normal person. I start interacting, playing peek-a-boo, making funny faces while using they baby-voice that we all have when speaking to kids. I usually spend my whole bus ride doing this, and/or until the parent(s) have to get off. I talking with kids and I look at hem as equal to any other of my peers. I don't look down on them, I squat down and look them straight in the eyes. Their value is with more than gold, in my eyes. They are the future and I love being a part of that notion. I love taking care of other people as well. I am loyal and I fight for the people I love and who love me back. Those are traits I feel make me not only a good person, but will in the future make me a good mother. I am also a very unselfish person. This quote, by Jessica Lange, really explains how I personally feel about motherhood:

"The natural state of motherhood is unselfishness. When you become a mother, you are no longer the center of your own universe. You relinquish that position to your children."



I used to hate kids. With a passion. I found them dirty, annoying and rude. I never wanted my own kids. Then my hate started to dwindle a little bit, and I wanted one. It went from wanting one to now wanting three. At least. Two boys, and one girl. I have a list of baby names. And all of my children's names will start with M. So, I really, really, really want kids. Not trying to get pregnant now, but after being in the delivery room when my goddaughter was born, I've gotten more and more turned on to the idea of both pregnancy and raising children. I'm going to teach them so much, they'll be brainy and nerdy just like their mommy. I'll read to them everyday, help them with their assignments and homework and science projects - you name it. I would carry the Earth on my back for my kids.



I love the idea of somebody being the splitting image of me running around just being a kid. I want all my kids to look like me, btw, hahaha. The idea of influencing somebody's life to the point where, when they get older, they will look at you and say «Thanks for being my mom, I appreciate you.» Wow. I can imagine how wonderful that feels. The unconditional love between mother and child is something I long to experience. I have too much love and care inside of me, I need to share it with someone who will always give that back to me no matter what: my own flesh and blood. The one I carried for 9 months, the one I breastfed and nurtured... So many people take unconditional love for granted, but I don't. When the doctor hands that wrinkly little creature - that's when you truly know what love is.

The Interview

Jeg har tidligere jobbet på et karrieresenter og har vediledet både ungdommer og voksne i hvordan å skrive søknad, CV og jeg har gitt intervjutrening. Det, kombinert med lang tid i arbeidslivet vil jeg dele mine tips med dere! Jeg kommer til å gå inn på søknad og CV skriver, men nå får dere råd og veiledning i forhold til jobbintervju prosessen.

Hvordan forbrede seg til intervju:



1. Les over CV og søknaden din

Hvorfor: arbeidsgiver vil ha søknaden og CVen sin foran seg under ditt intervju og stille deg spørsmål direkte relatert til dokumentene.

2. Øv foran speilet på disse spørsmålene: hva er dine svake sider? Hva er dine sterke sider?

Hvorfor: Disse to spørsmålene er du garantert til å få. Øv øv øv! Ofte kan man bli nervøs og satt ut av de spørsmålene, så det er viktig å øve foran speilet slik at du ser deg selv.

3. Fobered spørsmål til arbeidsgiver

Hvorfor: Dette viser at du er genuint interessert i jobben.

4. Vit hvor du skal

Hvorfor: Du må være presis når du stiller til intervju. Sjekk Ruter, bussitder, togtider og/eller trikketider dagen før slik at du slipper å stresse på selve intervjudagen.

5. Legg deg tidlig dagen før

Hvorfor: Lurt å være uthvilt slik at du kan fokusere.

6. Velg ut det du skal ha på deg i forveien

Hvorfor: Viktig å se bra ut når du skal på intervju. Bestem deg for antrekk dagen før slik at du ikke stresser på selve intervjudagen.

7. DUUUUUUSJJJJJJJJJ

Hvorfor: Ganske åpenbart hvorfor, egentlig.

 

Når du kommer på intervjuet:

1. Om du sitter og venter i en lobby/et venterom, hils på alle som kommer forbi/smil

Hvorfor: Dette gir et godt inntrykk. Noen ganger vil arbeidsgiver spørre de ansatte hvordan de oppfattet deg etter intervjuet er over.

2. Ta det med ro

Hvorfor: Viktig, viktig. Ikke stress.

3. Ikke hør på musikk

Hvorfor: Flaut hvis du blir ropt inn til intervjuet ditt og du hører ikke navnet ditt...

4. Gå på do hvis du absolutt må

Hvorfor: Kjipt å være tissetrengt under et intervju.

5. Ikke sitt med mobilen i hånden

Du må være fokusert, ikke tull rundt på facebook og instagram mens du venter.



Under intervjuet:

1. Slap heeeeeeelt av og vær deg selv

Hvorfor: Et intervju er som en samtale mellom to medmennesker. Ikke vær nervøs, ingen grunn til det. Arbeidsgiver er hypp på å muligens ansette DEG, så ikke putt på en maske - vær deg selv, dog en profesjonell versjon.

2. Gi arbeidsgiver et ordentlig håndtrykk

Hvorfor: Ingen liker slappe håndttrykk. Det gir ikke et bra førsteinnttrykk.

3. Se arbeidsgiver i øynene når dere snakker med hverandre

Hvorfor: Det er et tegn på selvtillitt og respekt ovenfor den du snakker med

4. Ikke snakk for fort, ikke snakk for sakte

Hvorfor: Snakker du for fort, virker du stresset. Og det er sikkert defor du snakker fort, fordi du er det. Snakk tydelig, men ikke for sakte.

5. Skryt av deg selv, men ikke vær arrogant eller uærlig

Hvorfor: Du skal selge deg selv til arbeidsgiver. Omtal deg selv med kun positive ord, ikke negative

6. Hold hender og ben for deg selv

Hvorfor: Ser ikke bra ut når man sitter og tukler med en penn, biter negler eller dirrer med bena.

7. Be om å få et glass vann

Hvorfor: Bra triks hvis du trenger en liten kunstpause for å tenke litt. Ta deg en slurk av vannet og tenk litt før du snakker videre.

 

Håper dette er nyttige tips! Del gjerne egne tips og triks i kommentarfeltet! :-)

FØLG MEG PÅ SOSIALE MEDIER:

Facebook: www.facebook.com/camilleoneida

Instagram: camilleoneida

Snapchat: boniiiita (4 i'er)

5 om dagen: Litteratur

Litteratur er et tema jeg egentlig aldri har skrevet om her på bloggen. Jeg elsker å lese og har alltid vært en liten bokorm. Jeg synes det er viktig å lese av forskjellige årsaker; du lærer noe nytt, du får et bedre ordforråd og det er GØY! Her er 5 bøker jeg anbefaler dere å lese:

'The Autobiography of Malcolm X',  skrevet av Malcolm X



Denne boken leser jeg for øyeblikket. Malcolm X er kanskje min favoritt person gjennom historien (min første sønn skal hete Malcolm etter han). Dette er en autobiografi, som tilsier at han skrev den selv. Den gir et innblikk i hans oppvekst, helt til hans revolusjonerende arbeid med svartes rettigheter i USA.

'Hey! Nostradamus', skrevet av Douglas Coupland



Denne boken er veldig spesiell. Litt usikker på hvordan jeg kom over den, men jeg har lest den flere ganger for mange år siden. Den handler om school massacre som finner sted i Vancouver, Canada. 4 av elevene som ble drept, har sine egne kapitler hvor de forteller om hva som skjedde den skjebnesfulle dagen. Denne boken er sterk, med referanser til sex, religion, politikk  og sorg.

'Americanah', skrevet av Chimamanda Adichie



Americanah er en historie om en ung, nigeriask jente som lever et dramafylt liv i Nigeria hvor hun jobber, har familie men trives ikke. Hun flytter til USA for å studere og må omstille seg når det gjelder den afro-amerikanske kulturen. Den handler i stor grad om hvordan afrikanere og afro-amerikanere er annerledes og hvordan hennes ?blackness? plutselig settes på dagsorden i alle sosiale situasjoner, noe hun ikke er vant til fra Nigeria. Boken er intelligent skrevet og veldig aktuell i vårt samfunn i dag. Anbefaler alle melaninrike jenter til å lese denne.

'Drageløperen', skrevet av Khaled Hosseini



Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men boken er 10 ganger bedre! Kort fortalt handler boken om Amir og Hassan som vokser opp sammen i en kommunistisk Afganistan. Vi får servert en sterk familie historie, med et politisk bakteppe bestående av krig, flukt, revolusjon og en begynnende Taliban regime. Jeg lærte mye om det politiske klima i Afghanistan ved å lese denne, og USAs rolle i hvordan landet ser ut i dag. Boken er veldig sterk og du kan fort felle noen tårer.

'Vernon God Little', skrevet av DBC Pierre


Dette er den mest bisarre boken jeg noen sinne har lest. Har lest den et par ganger, faktisk, fordi den er så ute av denne verden. Den handler om Vernon, som bor i en liten drittby i sør-Texas, som er vitne til en massaker på skolen sin. Det er hans bestevenn Jesus som står bak drapene, og han tar selvmord rett etter han har skutt 10-talls elever. Vernon blir anklaget for å være innblandet, og innbyggerne i denne hjernedøde byen bestemmer seg for å lage en realitiy serie hvor poenget er å til slutt herette personen som er skyldig. Pierre er utrolig flink til å beskrivde disse helt tilbakestående menneskene, fordi han setter deres svake sosioøkonomiske status på spissen for å illustrere et poeng. Boken er veldig samfunnsaktuell og skrevet på en underholdende måte. Anbefales!

They love black culture, but hate black people (aka. CULTURAL APPROPRIATION)

I used to love Chappelle Show. I remember Paul Mooney making a few appearances, which were of course hilarious. There is one line he dropped that has stuck with me all these years. At the time, I had no references to what he meant by the sentence he spat out full of sarcasm and truth. But today, it makes money and sense:

"Everybody wanna be a nigga, but ain't nobody wanna be a nigga."

12 words. 12 words that only a black man or woman can understand. See, every wants to be us so bad. On the flipside, they wouldn't last a day in our shoes. If they can look like us, but not enough to  be mistaken as black aka their privilege is still intact, they're comfortable.

They tan to the point of risking skin cancer. Just to get a whiff of our color. PSA: You'll never have the hue of true melanin. You look like a wrinkled, orange carrot. Stop. They don't want to be skinny minny anymore, now they want to twerk and have asses, now. Now, they have squa-tguides on Instagram and Wiki How probably has ?how to squat? pages. They don't want to be sticks. Before Miley twerked, we were whores for moving our hips. Jay-Z will be quoted and remember for "Twerk, Miley, Miley, Miley, twerk." What we were beat and killed for, they want to own and be praised for now. Ironic, isn't it?

We are called monkeys for having beautiful, full lips. We're teased at school by Kelly because she thought they were so big and so pink and so ugly. Now Kelly has grown up and gets lip fillers every 2 months. Now Kelly has a teenage daughter who did the '#kyliejennerchallenge.' Kylie Jenner is praised for her fake, disproportioned, cracked lips but people tell us not to wear bright lipstick because why would we want any attention drawn to something so huuuge?

We were sold and priced according to who was the "blackest." If you had straighter hair than your peer, your sister, your mother...you were more expensive. The more European you looked, the more you were worth. Today, every black girl I know and you know either IS or HAS worn weaves or has had her hair relaxed. While we kill ourselves to look like them, we are blinded. Brainwashed. Becky has your cornrows now. Kendall Jenner is a "trendsetter" for having 5 cornrows on the side of her head. Blu Ivy's hair is nappy and unkept, but North West is the posterchild for natural hair.. Really?

It's when people like Rachel Dolzal can claim to be transracial.. And people take her seriously? She is a crazy, white lady who wants to be black. It's disturbing. The fact that we are taking her seriously, is even more disturbing. If the tables were turned, and I bleached my skin to pass as white and claimed I was "transracial" I would never be taken seriously. Ever.

This is the problem. Get your assshots and your box braids. It's MY culture. Get your tan on and think you can have my natural, cocoa complexion. It's MY skin. MY culture is not something you can buy. It?s not a mask you can put on and take off whenever you please. My culture is not not your costume. You are not entitled to disrespect it or make a fool of it. The fact that you do feel the privilage, is what the problem is. You feel the right to make Cleopatra white, but get your panties in a bunch when Annie is black. It?s okay to paint Jesus white, but when one girl from The Hunger Games is black you have less sympathy for her character because of her color and you feel entitled to voiced this on social media as if it?s okay. When thousands of people of all races signed a petition for the movie Exodus to be stopped because of an all white cast, we were not heard. White privilege let it happen anyway. Ridley Scott himself admitted that the movie would get no funding if the actors were named Ahmed or Fatima. Ahmed and Fatima don't sell movie tickets. I can't even argue with that, because it is true. And I hate that it is.



My ancestors traditions have been handed down for generations. They were killed for playing drums, wearing their hair a certain way - a way I proudly wear my hair today. Have some respect for the blood that was shed to keep our music alive so that you and your white friends can listen to Eminem on your iPhones. My ancestors wrapped their coils in beautiful, colorful cloth out of respect for their village, their chiefs, their kings and queens. All of these things have dignity, pride and respect attached to them. They are not a trend or a fad. They are not mini buns, Marc Jacobs, they are BANTU KNOTS. Take your privilege somewhere else. ABEG

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Camille Charles

Camille Charles

28, Oslo

Ferdigutdannet pedagog. Jobber som kontaktlærer i Osloskolen. Over gjennomsnittet glad i musikk.

følg meg på instagram: camilleoneida // legg med til på snapchat: boniiiita (4 i'er) // like min page på facebook: https://www.facebook.com/camilleoneida

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits